Kimby's

Nå er deviantart siden min oppdatert med nye bilder og lignende. Ta en titt innom da vel:D@

www.annekimberly.deviantart.com

 

Ja nå sitter jeg på toget tilbake til Lofoten etter det som for noen var et
overaskelsesbesøk. Klokka er omtrent halv 1 på natta og jeg har sittet
på tog helt siden kl 9 i dag morres. Nå har jeg for en times tid siden
byttet tog i Trondheim hvor Danni også kom på. Vi sitter i en
gammel vogn som er innredet til å passe inn i en Harry Potter
film. Det er myke deilige stoler med vinrøde gardiner på hver
side av sete holdt oppe av en tre og stål konstruksjon som gir
hele vognen en utrolig koselig og varm følelse. Gamle vinduer
Som en gang i tiden var helt klare og sikkert også kunne åpnes.
Alt dette kombinert med den gamle lukten av støv og dårlig lufting
gjør dette til den desidert koseligeste togturen jeg noen gang har
hatt. Og når jeg ikke tror det kan bli bedre så titter jeg ut det tidpregede
vinduet og ser en stjerneklar himmel med masse nordlys! Danni har
nå sovnet ved siden av meg på lik linje med resten av vognen og det
er bare så idyllisk og koselig her. Tror jeg også skal prøve å sove litt nå.
De tre kvarterene jeg fikk slumret på en sofakafe på Oslo s var ikke så
gode men her virker det lovende!

God natt alle sammen:-D

Ja nå er det jammen lenge siden siste innlegg og jeg har mange opplevelser å dele med dere alle. Så var det bare å begynne i en kant. Tirsdag morgen sto jeg opp og så ut soveromsvinduet mitt og blikket mitt havnet på en liten oter unge som lette etter mat i fjære. Hvor herlig var ikke det tror dere? 27 til 29september var vi ute i en tradisjonell fembøring som het Vågan etter stedsnavnet her, nemlig Vågan kommune. Dette er en nydelig fin seilbåt som gir deg en følelse med å være i ett med havet. Vi dro ut til den berømte Trollfjorden hvor vi skulle overnatte første natta. Været var så som så men vi var jo alle godt kledd. Her satte vi opp telt camp på stranden med nydelig utsikt utover fjorden. Skipperen på Vågan, Odd Arne gav meg et godt tips da han nevnte at det var en liten grottelignende struktur om lag 200m opp i lia. Jeg skal være ærlig om at det fristet ikke så mye å ligge 4 stk i et lite fuktig telt og da han nevnte en tørr grotte jo da lyste jeg opp J. Så opp i lia gikk jeg og jammen var det ikke en svær stein som hadde falt ned fra fjellet en gang i tiden og havnet oppå to andre og dannet en nydelig liten stein grotte. Her la jeg meg til med soveposen og tente et bål. Vi fant etter hvert ut at vi skulle spise middagen i grotta da det småregnet akkurat nok til å være ukomfortabelt. På menyen stod ei ordentlig fiskesuppe laget av torsk og sei fisket av klassen og mange poteter. Hvem i matgruppa som mente at vi trengte 80 poteter til en gruppe på 14 personer vet jeg ikke, men flere artige kommentarer fikk de. Dagen etter drog vi videre og hadde et stopp på det store stedet som heter Digermulen. Her var det en liten butikk hvor vi handlet som om vi hadde sultet på en øde øy i flere uker, men koselig ble det senere på kvelden rundt båletJ. Øya vi overnattet på husker jeg ikke navnet på i farta men det var en liten lav øy man kunne gå rundt på ti minutter. Her satte vi opp teltene og tente bål. Etter middagen koste vi oss med marshmallows over bålet og varm kakao. MmmmmJ. Dagen etter ble brukt til litt mer seiling, gå tur til de gamle sildefabrikkene på Brekkesnes og utforsking av øya vi bodde på samt de to øyene som ved lavvann var tilkoblet vår. Senere ut på dagen kom nyheten vi ikke likte, været skulle bli dårligere dagen etter og det skulle bli sterk bris utover natta. Dette betød at vi måtte avbryte turen en dag tidligere enn planlagt noe jeg synes var synd men enkelte så frem til å komme hjem til en tørr seng.
Så var det bare å pakke ned leiren og seile hjemover. Hjemturen, åh den forferdelige hjemturen. Jeg ble meget nært bekjent med prix poser da jeg hadde hodet ned i flere i løpet av de omtrent 2 timene det tok å komme seg hjem. Jeg var så vanvittig sjøsyk og spydde og spydde hele turen og gikk av båten ved skolen seende ut som et vandrende spøkelse i måneskinn som ikke hadde sjøbein. Flere i klassen syntes dette var svært komisk og kommentarene fra andre elever ut over kvelden demonstrerte at kommunikasjonsevnen til klassen min var i utmerket stand. ?Hørte du hadde en fin tur hjem Kim!?, var det folk flest sa til meg. Etter at kvalmen var gått over og jeg kunne stå oppreist igjen var jo synet av meg liggende med hodet ned i prix poser ganske komisk, kan jeg tenke meg!
Dagen derpå føltes ut som om jeg hadde hengt opp ned som en piñata i en barnehage noen dager. Jeg var så dårlig og hodet kjentes ut som mo det skulle falle av. De påfølgende dagene ble jeg bare dårligere og endte opp med å ligge en uke i senga. Utrolig kjedelig men må innrømme at det var litt deilig å sove i 18 av 24 timer. Etter mange timer i senga, mange ibux og en liten pencilin kur var formen tilbake og jeg var klar for alt.
Det neste på planen var photoshop undervisning med Fredrik Ødmann og for de fleste av dere som ikke vet hvem det er så er Fredrik en av de største photoshop "nerdene" i hele Europa. Finnes ingen bedre å lære photoshop av! Dette var en lærerik og gøy opplevelse hvor deler av undervisningen var en god repetisjon og mye var nytt for den lille nerden som bor i hodet mitt.



Så kom da denne turen jeg har gledet meg mye til. Dividalen naturreservat i fem dager. Mandag morgen var det opp til samme tid som alltid, så var det morgensamling og deretter skulle vi lage klar maten vi skulle ha med oss. Vi kjørte fra skolen omtrent klokka 11 og satte ut på en lang kjøretur på 7timer til Dividalen naturreservat som ligger rett ved svenske grensa. Her var det sjanse for å se både gaupe, jerv, og snøugle eller bjørn hvis vi var heldige? Meeeen, nei. Så heldige var vi ikke! Men! Vi har sett flere andre dyr som inkluderer mange artige små lemen som skled, løp og gned seg rundt, på og under snøen!
 Etter en lang kjøretur var vi alle slitne og klare for å gjøre hva som helst annet enn å sitte i bil. Vi overnattet på en av Statskog sine små brakker/ hytter og her sov vi alle man godt, varmt og lenge. Neste dag var det opp omtrent halv ni, så pakket vi sekkene og ryddet oss ut av hytta. Vi kjørte et lite stykke og stoppet på en liten plass hvor vi gikk ned i en liten elvecanyon hvor vi så både fossekallen og andre små fugler. Spor etter lemen, ekorn og elg var det også å finne. Det var veldig artig å se hvordan elven gjennom hundrevis av år har utformet en mini grand canyon midt i Dividalen med svinger og rare steinformasjoner. Videre kjørte vi så langt vi kom med bilen og gjorde oss klare til å gå den om lag 8 km lange veien gjennom skog og snaufjell til Dividalshytta hvor vi skulle bo i to netter. Turen opp til hytta var slitsom men utrolig fin og koselig. Vi så massevis av spor i den ferske nysnøen som viste både lemen, småfugler, rev, hare og den majestetiske Tiuren som noen av guttene i klasse skremte ut av sitt gjemmested da de gikk foran resten av gruppen, til min store irritasjon fikk jeg dermed ikke sett den. Hmpf! Men, turen gikk videre i godt humør!J Endelig oppe på hytta etter ca 3 timer fyrte vi opp i ovnen, pakket ut og tok en liten fototur rundt hytta før lyset forsvant opp i fjellet og ned på andre siden. Kvelden ble fylt av god mat, (god)teri, kortspill og enda bedre stemning med store hvitkledde fjell med et kaldt og friskt lys på seg som utsikt.

Dagen etter var det opp klokken 5 for meg for å gå ut og se verden våkne opp og se den spektakulære utsikten komme frem av mørket. Men den planen gikk ned sammen med gårsdagens frokost. Jeg våknet av vekkerklokka, tittet ut og krøp ned i den deilige og varme soveposen min igjen. Ja, samvittigheten min var ikke spesielt god men det kjentes så deilig å legge seg ned i den myke, varme, deilige soveposen og heller se hvor vakker frosten så ut fra denne siden enn å oppleve den på egenhånd på den andre siden. Noen god naturfotograf var jeg ikke den morgenen men jeg sparte kreftene til noen timer senere da vi dro ut på tur opp fjellet. Her gikk vi opp til 600m o.h. og hadde oss en liten pause. Her måtte jeg stoppe fordi den kalde lufta ikke var enig med astmaen, men Tanita ble igjen og vi satte oss til å studere et lemen der den løp inn og ut av 40 forskjellige hulrom, skled på magen ned over snøbakken fra det ene hullet til det andre. Lemenet er et artig lite dyr. Lyn kjapp, søt men ikke spesielt skarp. Men riktig underholdende var det å sitte og å studere disse små krabatene mens vinden blåste opp snøen rundt oss. Deilig var det å sitte derJ Kvelden ble brukt til det samme som gårsdagens, mat, godteri og kortspill. Klassen er en aldeles koselig gjeng som alle er med på alt og ingen sure miner. Helt herlig å være på tur med. Om så læreren viste sin noe skumle side da han endelig vant en runde i kortspillet kvinne og boms (også kjent som president og bomsJ). 



Så var det morgen igjen og vi var alle oppe klokka 7 for å vaske oss ut av hytta. Jeg fikk beskjed av læreren om at jeg bare kunne gå ut å ta bilder og nyte soloppgangen istedenfor å vaske, fordi jeg hadde gjort så mye annet som ikke var mine oppgaver de foregående dagene. Jeg klarer jo ikke å slappe av når oppvasken står å skriker om å bli gjort! Så jeg gikk ut og nøt en halvtime ute i det jeg mener er den roligste atmosfæren jeg noen gang har vært i før jeg gikk og fikk hentet litt ved og vasket av bordene. Hva kan jeg si? Jeg liker ordenJ.
Turen tilbake gikk ikke samme vei som opp. Vi gikk rett ned i dalen og passerte gjennom en vakker urskog full av all slags former og figurer av trær. Her fotograferte vi mens vi gikk gjennom og tittet etter fugler og andre dyr. Det var ikke mange å se men jeg fikk sett og fotografert en duetrost. Duetrosten er for øvrig en relativt sjelden fugl så det var veldig interessant. Etter hvert fikk jeg også sett to forskjellige par haukugler! Disse uglene er noen av de vakreste uglene spør du meg og veldig flatterende blir den kalt Kimberly ugla av de få her oppe som skjønner seg på ugler. Den har et skeptisk uttrykk i ansiktet, et blikk som kan drepe og en perfekt headroll! Spurveugla blir kalt for Tanita, etter ei annen i klassen fordi den er liten, søt, ser ut som en irritert tegneseriefigur, liker lemen og er relativt hissig. Hehe?
Etter noen timer kom vi ned til start punktet og vi lesset alt utstyr inn i bilen og kjørte tilbake om lag 2-3km hvor vi satte opp lavvo campen for den siste natta. Vi spiste middag og gikk så ned til ringmerkingsstasjonen hvor vi skulle få se og være med på ringmerking av fugler. De hadde fanget en nøtteskrike som skulle merkes og løslates så vi fikk se hvordan prosessen gikk til. Så spurte de om noen ville prøve å holde og løslate nøtteskrika, og da stod selvfølgelig jeg på tå med hånden så høyt den rakk med et glis om munnen. Det var nok ingen av de andre som var fullt så entusiastiske som meg, dette dømt ut ifra de rare blikkene jeg fikk da jeg stod der som en liten første klassing som kan svaret, men uansett, jeg fikk lovJ. Nøtteskrika som hadde skreket og bitt og jamret seg i hånden til ringmerker Kåre Birger roet seg helt ned da jeg overtok den, og Kåre sa at den likte meg. Tror dere jeg var stolt eller??? Jeg vokste 10 cm på stedet der jegJ Den satt helt rolig å betraktet meg mens fjærene på hodet sakte senket seg akkurat som hos en katt når en hund har passert. Læreren tok et bilde av meg da jeg holdt den og det kommer hit etter hvert det ogsåJ

Litt utpå kvelden gikk vi ned til stasjonen igjen og skulle være med på nettrunder. Nettrunder er bare at vi hver halvtime omtrent går ut å sjekker nettene som er satt opp ved siden av en høyttaler som spiller av lyden av den fuglen vi ønsker å fange, som i dag var spurveugle og perleugle. Dessverre fikk vi ingen ugler i nettet men det var veldig interessant å få være med å oppleve prosessen ved det hele. Dersom noen er enda mer interessert i ringmerking og telling av fugler finnes Norges største fuglemerkingsstasjon på ListaJ
Dagen etter var det opp klokka 6 og pakke ned campen. Det var gjort på en knapp time og etterfulgt av litt fotografering. Jeg, Tanita og Ragnhild gikk tilbake ned til stasjonen og satte oss ned ved foringsstasjonen for fugler og tydeligvis noen ekorn. Hehe, bilder ble det både av ekorn, kjøttmeis og granmeis. Noen flere dyr hadde ikke stått opp før vi dro halv 8. Langt om lenge og lengre en langt kom vi så hjem igjen i tid for middag.

 



Ja dette ble et langt innlegg, norsk læreren hadde vært stolt, men det er jo lenge siden dere har hørt noe fra meg. Men jeg koser meg i beste velgående og har ikke fryst til is, snødd inne eller blåst vekk endaJ

 

Send meg gjerne en kommentar eller en mail om hvordan du og dine har det, jeg har jo ikke Facebook vet dere! J

 

Mange klemmer fra meg i Lofoten!



 



Dagen i dag var en lenge etterlengtet dag for meg og sikkert mange andre i klassen min. Vi ble hentet på brygga rett ved skolen halv ti i dag morres, klare for eventyr. Turen gikk til Øksfjorden hvor vi møtte på en flokk på det jeg antar var 5 -10 spekkhoggere! Første gang jeg har sett spekkhoggere i mitt liv og det var en helt utrolig følelse. Har aldri hatt så mange sommerfugler i magen eller så mye adrenalin pumpende gjennom kroppen noen gang. Mange gode bilder ble det ikke denne gangen, men for første gang kunne jeg ikke brydd meg mindre. Det var helt fantastisk da jeg så den første ryggfinnen bryte vannoverflaten omlag 150m fra båten. Vi kom etter hvert nærmere dem og fikk se dem bedre og da den ene svømte under båten... Det var bare helt sinnsykt fantastisk! Hadde det ikke vært for hvalene sin trygghet kunne jeg hoppet rett utti og gitt den en klem.. hehe... Etter mange ryggfinner og hvite flekker kom omsider tiden da vi måtte dra videre. Etter en halvtimes tur kom vi til foringsstedet for ørnene vi skulle se, Øyhellsundet. Vi begynnte med å fore måsene brød for å tiltrekke oss oppmerksomheten til ørnene i området. Dette var mer av en close encounter enn jeg hadde forventet. Jeg holdt den ene hånden ut med flat hånd og holdt en bit brød i den andre og det tok ikke mer enn et par sekunder så var det en gigantisk måke som stod på hånden min og spiste av brødet! (Bilde kommer i morgen) Dette gjentok seg flere ganger og jeg har bare ikke ord for hvor utrolig denne opplevelsen var. Så omsider kom da ørna sirklende... Guiden tok opp en sei og fylte den med luft så den skulle flyte og kastet den 5-6m fra båten, og ikke mange sekundene gikk før en ung men enorm og vakker havørn stupte ned, tok fisken med de gigantiske klørne og fløy videre. dette gjenntok vi 4 ganger og sist men ikke minst kom gamle mor og maken som vi hadde ventet på hele turen. Gamle mor er ei 45 år gammel havørn som har holdt til her i mangen år. Hun stupte ned, men i en litt roligere maner enn de yngre, og tok fisken elegant ut av vannet nesten uten å bløte klørne sine. Så kom høydepuktet da guiden plystret på maken, og den tilsynelatende også svarte henne i det hun kastet fisken rett opp i lufta om lag 4m og han kom stupende i en enorm fart men så grasiøst som jeg noen gang har sett en fugl fange en fisk i løse lufta og suste videre. Lyden av vingene jobbe satte sitt preg og jeg kjente hårene reise seg over hele kroppen.

Takker så mye til skipper Hans Ivar Edvardsen og hans team for en flott opplevelse!

 

Rett og slett en helt fantastisk opplevelse jeg unner alle!

Som den hunde elskende personen jeg er kunne det jo ikke unngås at jeg ble betatt av den lille borderen til Rotekoppen, kalt Storm. Leken, full av glede og ikke minst utrolig glad i å ligge på fanget å kose, var denne lille gutten et sjarmtroll (nesten) uten like

!

Var ute å gikk en tur på moloen her en dag og plutselig flyr en ung havørn bare noen få meter over hodet mitt!

Helt rått!

Den siste uken her oppe i Lofoten har vi hatt to turer. En av turene gikk til det populære surfestedet Unstad. Været var flott for fotografen i meg men årlig for den dårlig kledde meg. Det var regn og masse vind, noe som gav noen fine bilder men en klissvåt, kald og noe sur fotograf. Den andre turen gikk til litt forskjellige småsteder hvor blandt var Sandsletta hvor Rotekoppen bor. Her fikk vi muligheten til å hilse på en flokk villsvin! Det var riktignok bare meg og rotekoppen som turte å gå inn til dem, men det gav meg bare mer ut av opplevelsen. Det var villsvin i alle aldere, fra den gode gamle "Boss" som da er pappaen i gjengen til de små skjønne med striper og det søteste ansiktet jeg har sett siden jeg dro hjemmefra.

 

Bildet tatt på Unstad. Fant en liten gjeng som ikke sa nei takk til et eple og litt posering:D

 

Søte små.

Ja det var jo fort gjort å få seg en blogg. Denne bloggen handler om meg og  om akkurat det
jeg tenker når jeg sitter ved tastaturet.

Jeg er 23år ung og går for øyeblikket på Lofoten folkehøyskole. Det er en utrolig koselig skole med
masse koselige folk, unge som gamle. Jeg går på naturfoto her oppe og hva bedre å studere i vakre Lofoten! 

Akkurat nå sitter jeg på fellesrommet og hører på musikk. Mer spesifikt en sang jeg snublet over her om dagen, If I die young av The Band Perry.Synger med litt ogsså, men ikke spesielt vakkert!  Har akkurat prøvd i omtrent en time å lære meg denne på pianoet som står her, men det er ikke så lett med tanke på at jeg knapt har rørt et piano før og noter ser ut som krusseduller for meg. Jeg har spontant bestemt meg for at jeg skal lære meg piano og gitar i løpet av skoleåret. Jeg ambushe en av de andre elevene som går her da han stakk hodet sitt inn i fellesstua og jeg merket meg at det var godgutten selv som er den eneste på skolen jeg kjenner til som har spilt piano. Jeg spurte han veldig pent om ikke han kunne lære meg noter og snill som han er sa han spontant ja.

Jeg har hittil blitt kjent med en liten gjeng med koselige folk som jeg kaller rotekoppen, flørta, fake blondie, affron, tøffe nordlenningen og spilledukka. Alle med godt grunnlag for kallenavnene sine! (Hehe.... dere vet hvem der er;-)

 

http://www.youtube.com/watch?v=7NJqUN9TClM